The trip

I sommer skal jeg og to kompiser til Amsterdam. Turen skal bestilles neste måned. Han ene kompisen min. Han kompisen som står meg nærmest. Han vil ha med ei han er på vei til å bli sammen med. Jeg vil ikke ha henne med. Jeg vil ha guttene for meg selv. All eyes on me, ey? Jeg vil ikke være noe tredje hjul. Jeg vil ikke dele rom med han andre kompisen fordi bestekompisen min skal sove med ei annen jente. Jeg vil ikke ha henne med. Jeg forstår han vil, men de kan jo dra på en annen tur en annen gang? Jeg vil at det bare skal være han, meg og han andre kompisen. Ingen ved siden av, ingen oppå og i hvertfall ingen under. Oss 3. Ingen andre. Faen ta kjærlighet. Hva hvis henne blir med? Da kommer jeg til å dø. Jeg kommer til å gå rundt å være loner with a boner, med han andre. Hurra. Jeg vil ikke.
Ta med noen andre venner? Ja, hvilke? Ingen andre som kan. Alle skal på Roskilde, Hove eller interrail. Faen ta at jeg ikke har flere venner. Jeg føler meg som viggo venneløs akkurat nå, mens jeg sitter og funderer over hvor mye jeg kjeder meg. Jeg funderer over hvor avhengig jeg er av andre mennesker. Jeg funderer over hvorfor ingen tar intiativ til å finne på noe med meg. Jeg funderer på det meste. Og for å være ærlig, håper jeg ikke kompisen min blir sammen med henne. Jeg vil ha han for meg selv. Gode, bestekompisen min.

Egoistiske tanker? No shit! Men jeg trenger han, føler jeg. Altså, jeg vil selvfølgelig at han skal være lykkelig selv, men la meg bruke tid på å bli kjent med jenta han vil ha og se til helvete å be henne holde seg hjemme når vi skal til Amster.