1 month

I dag har jeg vært singel en måned. En måned alene. Det virker ut som om det har gått mye lengre. Om jeg hadde vært sammen med han, hadde det gått fortere og jeg hadde ikke våknet opp alene hver jævla dag. Men det gjør jeg. Jeg legger meg alene. Jeg våkner opp alene. Alene. Alene. Alene.
Savnet mitt etter han er ikke like stort som det var, men jeg kjenner enda en tomhetsfølelse. At det er noen jeg savner. En å klemme og kysse på. En å ha sex med. Gå videre og finn en jævla puledukke, er det mange som oppfordrer til. Jeg går heller uten og har sex i stille omgivelser med meg selv, enn å ha sex med mange tilfeldige gutter når jeg aller helst vil ha sex med kun èn. Kun èn person jeg vil ha sex med og den personen vil ikke ha sex med meg fordi jeg er eks. Hvor teit er ikke det? Jeg forstår jo at han trenger å komme seg videre og sånt, men da kan han bli en mann, glemme følelser og ha sex uten. Han fortalte meg at vi ikke kunne fortsette å ha sex etter sist gang. Jeg har aldri følt meg mindre sexy noensinne. Han pleide og elske å ha sex med meg. Han pleide å elske meg. Pleide. Fortid. Alt er fortid. Jeg må komme meg videre igjen. Se fremover. Jobbe. Ta førerkortet som jeg så inderlig trenger. Gå ned 6 kg til. Bli brunere. Jeg har nemlig begynt å ta sol. Brune og tynne jenter er kjempe pent. Jeg skal være en av de.

Det er så korrekt. Jeg har det bra, så lenge han ikke har det bedre. Foreløpig.